Reg.nr: 03370/84
Født: 24.12.1983
Foreldre: Ira og NUCH Remos
Zanto ble født på julaften 1983 hos Magne Langørgen på Byneset. Han levde sine første år på Tømmerholtet gård, i Estenstadmarka i Trondheim, hos Jan Røising. Der fikk han god oppdragelse, og ble fort en meget god jakthund. Han var en unghund med stort talent, og som 1 1/2 åring fikk 2. UK på jaktprøve 3 helger på rad. Zanto var en hund med egne tanker og meninger om ting og tang. Han var en hund med litt mer mellom ørene enn de fleste, og forstod det meste som ble sagt. Dette på godt og vondt. Han kom på kant med sin eier som plasserte han til A.O.Østmo, for å være med i hundespann, stor og kraftig som han var. Det passet ikke Zanto å jobbe når han ikke hadde lyst, så der ble han ikke lenge. Zanto ble plassert på Stjørdal, til en familie, som kun skulle ha han som familiehund. Det passet Zanto dårlig, det ble for lite trim, så han stakk av når han fikk sjansen.
Zanto kom til oss en augustdag i 1989, etter vi hadde lånt han med på hytta vår en helg. Zanto var glad og lykkelig for å få være med på tur. Og da vi leverte han hjem igjen, lagde han et forferdelig leven. Vi ble spurt om vi ville ha han, og etter en natt uten søvn bestemte vi oss for å takke ja, – noe vi aldri har angret på. Zanto fikk sitt 4. hjem hos oss og viste seg å være en utrolig snill og grei hund. Han ble fort familiens midtpunkt, og med daglige morsjonsturer kom han fort i form igjen. Zanto var en hund med stor jaktlyst og å få dra på jakt var det beste han kunne gjøre. Han var en viltfinner av rang og sikker i sine fuglearbeider. Han var en hund med mye jaktvett og gjorde alt for å gjøre matfar fornøyd. Zanto hadde også den flotte egenskapen at han rapporterte hvis han ikke ble funnet i stand. Zanto ble jaktetZanto mye med, og utallige ryper fant veien i sekken. På skogsjakt hadde han en spesialitet. Hvis han stod for fugl overfor fører i terrenget, reiste han selvstendig fuglen ut over fører når han hørte han kom gående, slik at det ble perfekte skuddmuligheter og mange skogsfugl falt på denne måten.
Zanto ble også stilt på noen jaktprøver i AK. Her tok han noen andre og 2. og 3. premier, men var også svært nære 1. premien. Og med det ville han blitt NUCH, siden han hadde sertifikatene på utstilling, da han var en staselig hannhund. Han ble far til fire kull og flere jaktpremierte hunder.
Zanto var frisk alle sine dager, men siste høsten begynte bakparten å svikte men han dro seg frem på forparten. Han ville jakte. Han hadde sin siste tur en marsdag i 1996, 12 år og 4mnd gammel. En stor hund og kamerat var gått bort, og jakter nå på de evige jaktmarker. Heldigvis har han etterlatt seg sæd i sædbanken til Norges Veterinærhøgskole, så en dag håper vi å kunne få en «ny Zanto».