C-Pia

Reg.nr: 15540/00
Født: 29.07.2000

NSUCH NV02 Fagermoa’s C’Pia

Foreldre: Lauvåsens Diana og NSUCH Kvitsandas Joker

Hei, jeg heter Fagermoas C’ Pia, men lyder nok navnet Pia best.

De første ukene av mitt liv tilbrakte jeg på Stjørdal, hos mor Diana, oppdretterne (Tore og Oddveig) og de andre hundene. Da jeg var ca. 8 uker, kom det noen som gjerne ville ha meg med til Trondheim, og da skjønte jeg at det var «byfrøken» jeg skulle bli.

Den nye familien ble raskt meget begeistret for meg, naturlig nok. Jeg er jo som «byfrøkner» flest, rolig og snill på hjemmebane og «turbo» ute. Her fikk jeg nye (menneske)søsken, storebror Truls, og etterhvert kom også lillesøster Mari. Planen til fatter’n var at jeg skulle fungere som familie- og jakthund.

Når det gjelder gemyttet mitt, sier fatter’n at jeg er ei tillitsfull og glad «byfrøken», som elsker omgang med mennesker, både barn og voksne. Har stor egenvilje ute, men er langt i fra å være av den «strieste» sorten.

Da jeg var vel 1 1/2 år, debuterte både fatter’n og jeg på jaktprøve i Fosen. Ingen ble premiert i vårt parti. Uvær, «gaupterreng» og lite fugl til tross, vi ble virkelig bitt av «jaktprøve-basillen». Allerede på andre start (Stordalen, Meråker) fikk vi 1. UK, med svært gode tallkarakterer (og det var jo litt artig at det skjedde like ved plassen der mor Diana hadde sitt nye tilholdssted). I tillegg har jeg 2. plass i UK og 3. plass i AK i Midt-Norsk mesterskap for irsksettere.

Oddveig og Tore så tidlig at jeg kom til å bli en pen «byfrøken» og derfor gikk fatter’n mer eller mindre motvillig med på å stille på utstilling (jeg skulle jo egentlig ikke bli utstillingshund). Med meget god bistand fra Oddveig og Tore oppnådde jeg i løpet av sommeren/høsten 2002 bl.a. 5 cert (inkl. 1 ck), 3 BIR og 2 BIM, CACIB, samt tittelen Norsk Vinner 02 og var med det fullcertet allerede da jeg fylte 2 år!

Apportbeviset tok vi på sensommeren i 2002, så nå trodde fatter’n jeg var klar for AK!

Høsten 2002 stilte vi på 3 prøver(fjell, lavland og skog), men «sprakk» i fugl på 2 av dem, (jeg ble visst litt for ivrig, jeg). På den siste prøven(skogprøve) var jeg kun millimetre fra en AK-premie, men marginene var ikke på min side, til tross for at jeg nå endelig hadde skjønt at jeg skulle være rolig når den «herlige» fuglen fløy opp. Uansett; det positive er at fatter’n synes jeg er veldig flink til å finne fugl! I tillegg tror jeg at fatter’n er litt glad for at jeg stort sett er veldig flink til å justere søksbredden min, avhengig av om vi går på fjellet eller i skogen.

Mye av æren for de gode resultatene mine hittil, må tilskrives Oddveig og Tore. De er utrolig flinke til å ta seg av sine valpekjøpere og det vet jeg at fatter’n setter stor pris på!