Diana

Reg.nr: 15636/92
Født: 26.04.1992

Lauvåsens Diana

Foreldre: Steinfossens Kaisa og NSINTUCH Garp

Diana ble født i Trondheim hos Berit og Birger Stene og fikk kennelnavnet Lauvåsen. Som valp var hun ei vilter lita tøtte full av liv og hvalpestreker. Å plukke tulipanløkene ut av blomsterbedet til matmor så jorda sprutet var noe av det artigste hun visste! Inne hadde hun det moro med blomsterpottene, å riste røttene fri for jord var også svært moro. I unghundstadiet fikk hun være med mye til fjells for å prøve seg på ryper. Det var utrolig moro å strekke ut på fjellet for å finne disse fine fuglene med hvite vinger, og som luktet godt. De luktet så godt at hun bare måtte stå og sniffe inn lukten. Da matfar kom og sa hun var flink og hun fikk «Ja!», reiste hun og sprang etter de så langt hun kunne. Da var matfar ikke så veldig blid når hun kom tilbake, men hun skjønte ikke hvorfor han var så sint. Senere ble det mye øvelse på «sitt/dekk» på hjemmebane gjennom en lang sommer. Hun fikk sin første jakt som 1 1/2-åring og siden har det blitt mange turer. Hun likte like godt å jakte i skogen som på fjellet. Det ble noen jaktprøver med premier både i skogen og på fjellet. Hadde alt klaffet og fått denne gjeve 1AK som hun hadde innen rekkevidde flere ganger ville hun blitt internasjonal utstillingschampion. Eksteriøret hadde hun med seg og gjorde det svært godt på utstillinger både i Norge og Sverige. 11 ganger Cert, 6 ganger BIR, 3 ganger CACIB og en gang BIS.

Om vinteren når vi skulle ut på isfisketur i fjellet dro hun gjerne pulken med alt utstyret i. Det gikk kjempefint ,så stor og kraftig som hun var. Om sommeren når vi dro på teltturer tok hun gjerne i et tak i form av kløvsekk på ryggen. Da tok hun ofte med seg 8-10 kilo, noe som hjalp matfar veldig mye 🙂

Diana har fått tre valpekull. A-, C- og D-kullet. Hennes avkom har blitt flotte hunder og gode på jakt. Det har blitt utstillingschampioner i alle tre kullene; A-Tora, C-Pia og Dino.

På sine gamle dager likte Diana å stå ved vinduet i stua og varsle ifra når det kom en rev forbi. Matfar var glad for hjelpen, og hun syntes det å være «rev-hoinn» var en fin hobby for en nesten-pensjonert irsksetter. En vakker februardag hadde Diana sin siste stand, nesten 11 år gammel. Vår kjære Diana jakter nå på de evige jaktmarker.