Reisebrev fra Fagermoa’s Heart
Vi har fått et trivelig reisebrev fra Heart (e Eira og Ero Lagopus). Det viser seg alltid at grunndressuren er viktig når en skal bli fuglehund.
Heart
Camp Sangefjell
Eierne mine har mange jern i ilden akkurat nå, og energinivået mitt er høyt. Derfor kontaktet jeg min gode venn Ibber av Kjerringholm (e. Easy av Kjerringholm og Imingens Lz Toy) og spurte om å få være med til Ål og Camp Sangefjell. Han fikset det og lørdag 18. september leverte fatteren meg. Jeg likte ikke bilturen, men det var supert å treffe Ibber igjen. Han er en flink gutt på 17 mnd. Jeg skjønte fort at her ble det ikke bare leking, men full skjerpings. Det forstod Ibber også og viste meg noen knep som gjorde camp hverdagen litt enklere. Hjemme regjerer jeg, men nå ble det stilt absolutte krav. Vel, vel jeg fikk vise at ørene ikke bare var til pynt. Det var litt av en overgang, men assistert av Ibber må jeg uten tvil ha gjort noe rett, for etter hvert fikk jeg mer og mer ros. Det har vært et tøft treningsprogram med grunndressur og dessuten har jeg lært å gå i bånd og gå bak i fjellet samt sitt og innkalling med og uten fløyte.
Det var mye fugl i fjellet, og vi fant ryper og orrfugl, ja ganske mange faktisk. Vi fikk trene spikerstand som fatteren ville sagt og ro i oppflukt, noe som slett ikke er lett når mange ryper letter rett foran nesen for å leke. Men, jeg satt, flere ganger. Kanskje ikke så rart når sitt eller fløytesignalet sikkert kunne høres helt til Geilo.
Dagene gikk altfor fort, jeg er blitt flinkere til det meste og kondis og styrke er blitt bedre. Herlig å være i aktivitet hele dagen, deretter spise godt og sovne på teppet foran peisen.
Men, alle gode ting tar jo slutt, men ikke alltid slik man forventer. Da jeg trodde ferden gikk til Oslo, fikk jeg derimot være med Ibber til Bergen. For en overraskelse. Der traff vi flere forskjellige og flotte hunder i Ibber sin vennekrets, inkludert flere irske hvor en på min egen alder. Det er litt surt å innrømme, men jeg var litt ”tøff i trynet” og fikk noen nyttige lærepenger. Men nok om det. Ibber viste meg noen av fjellene som omkranser hjembyen hans. Han gikk uten bånd, og var knallgod på sitt og innkalling på fløyte. Jeg er nesten like god på treningsfeltet, og har 10 mnd på meg.
Litt hjemlengsel har jeg hatt, og jeg gruet meg til bilturen hjem, men den gikk greit. Nå er jeg vel tilbake på kjente trakter etter flotte og lærerike dager borte, men la det ikke være tvil, hjemme er nå engang best.
Heart
Heart til venstre og Ibber til høyre
Ibber til venstre og Heart til høyre