Til Dino

Jeg stryker over din blanke pels,
men halen din slår ikke mer.
Øynene dine er lukket igjen,
over øyne som ikke ser.
Ditt gode hjerte har sluttet å slå –
aldri mer løpe, hoppe, gå-
Alt er slutt…., det er over nå
Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,
og tårene drypper som blod.
Aldri mer skal det bli som før –
aldri mer ”oss to”.
Som isende kulde inni meg,
kjenner jeg noe dør med deg.
Jeg må reise meg, sier de, – jeg går mot en dør.
Der ute går livet videre som før.
Jeg snur meg – du ligger så livløs og stille.
Du kan ikke komme, selv om du ville.
Skriket vil ut, men jeg lukker min munn.
Hvem var det som sa ”Bare en hund”…..

Dino